8. Reisebrev – Ice Ice Baby

I gaar tok vi turen til North Shore, vi har hoert mye bra om stedet, sist fra et par italienere vi moette paa middagscruiset. Vi tok buss, den heter faktisk theBus. De har baat ogsa, den heter theBoat, om ikke lenge faar de tog ogsaa, som ikke overraskende skal hete theTrain. Enkelt og greit altsaa.

Vi hoppet av bussen i et strandomraade som paa vinterstid er kjent for aa ha verdens stoerste surfeboelge – Banzai Pipeline (surferne maa faktisk taues inn i pipen). Naa om sommeren er forholdene ganske mye roligere, men de gaar fremdeles aa surfe. Shark’s cove,  er et opphold i strandlinjen hvor det er mye stein/lava, og selv om navnet kanskje skulle tilsi det, er det ikke mer hai her enn andre steder paa oeya. Men snorklingen her er helt fantastisk, lite sand, og stein som lukker inn havna og beskytter mot boelger betyr god sikt! Her saa vi den stoerste skilpadden paa turen, aal, two-spot butterfly fish, Moorish Idol, trigger fish, Unicorn fish og sjoeagurk.

Tilbake i Honolulu stakk vi innom kjoepesenteret Ala Moana for aa plukke opp litt suvernirer og gaver til folk hjemme. Hvis man ikke leter etter noe her paa Hawaii, er det vanskelig aa finne, det er nemlig ingen reklameskilt. Hawaii er en av fire stater i USA som av estetiske grunner forbyr slike skilt (og digitale klokker) – og det kan vi ikke nekte for, Hawaii ville gitt et helt annet inntrykk om det var fyllt av store reklamebannere. Kanskje noe for oss i Norge som er saa stolte av naturen vaar?

I morges, i et slags siste krampetrekk for aa faa mest ut av ferien har vi igjen proevd boogie boarding. Lavt vann og mye koraller er kanskje ikke den beste kombinasjonen, det ble en del blaamerker og skrubbsaar, men litt maa man ofre .  Naa er det ikke mye igjen av ferien, vi har tatt en tur rundt i waikiki, tatt de siste bildene, kjoept de siste suvernirene, og spist den siste shave icen.

Naar vi foerst er inne paa Shave Ice, maten her paa Hawaii er veldig varierende, men et fellestrekk har de – man faar sykt mye – doggie bag er svaert vanlig, det har det hvert for oss hvertfall. Frokost har stort sett bestaatt i egg, bacon, pannekaker, frukt, juice, granola (soet og crusli aktig). Til middag har vi spist alt fra mahi mahi (fisk) burger og organic flat bread (pizza) til kongekrabbe og sverdfisk, paa alt fra food courts til fine restauranter. Dessert og godterier er lava kake, makademia noetter, shave ice (hakket is med soet sirup) og selvfoelgelig M&M’s.

Alt i alt har vi hatt en fantastisk ferie her paa Hawaii. Ikke minst paa grunn av menneskene vi har moett: prestedamen med daarlige hofter, som vi maatte hjelpe ellers hadde hun aldri faatt sett lavaen treffe havet, kite instruktoerene, ryan og mallory. For ikke aa snakke om de vi bare har stoett paa: insektdamen som skulle vaere paa Oahu og samle insekter i 6 maaneder (det var en god hensikt med det altsaa, noe miljoe greier..) speiderlederen paa tur med 22 speiderjenter, 10 aars reiserne, tysker pensjonisten som hadde bodd I Norge, alle pratesjuke park rangers, tur guidene (som Keoki), og ikke minst surfer duden som kjoerte oss til stranda.  

Vi anbefaler alle aa ta en tur hit hvis sjansen byr seg, vi sees hjemme!

7. Reisebrev – Sunrise [OPPDATERING]

[OPPDATERING]

Wakiki beach har et fint webkamera ved stranda (av en statue) man kan foelge med paa:

http://www.honolulu.gov/multimed/waikiki.asp

Hvis du skulle vaere saa heldig aa stikke innom ca halv elleve fredag formiddag (litt foer lunsj hvis du er paa jobb), saa skal vi proeve aa staa der aa vinke:)

[/OPPDATERING]

Dagene i Kihei (by soer paa Maui) var slappe dager, og vel fortjente synes vi selv:). Vi sjekket inn paa et hotell som faktisk hadde stjerner, hvor man ikke maatte betale depositum for noekkel, parkeringen var gratis, og bassenget hadde egen bar! En helt ny verden for oss som vanligvis benytter oss av hostels, inns, b&b og guesthouses. Vi tilbragte en hel dag uten aa gjoere noe som helst, bare ligge ved bassengkanten og nyte sola (espen) og lese en god bok (june).

Men saant noe kan jo ikke vare, saa dagen etter var vi paa hjul igjen, vi satte kursen mot Hana. Hana er egentlig ikke et sted man vil dra til, men selve veien til Hana er fyllt med daler, frodig groenn skog, broer og fossefall, men det det er aller mest av er svingete, smale veier.  Etter ca 12 miles dukket det opp noe som vi gjetter kun finnes i USA, en drive-through botanisk hage. Edens hage hadde det meste, utsikt mot fossefall, paafugler, pappegoeyer, bambus, frukttraer og ble faktisk brukt under innspillingen av Jurassic Park.

Det var lov aa mate paafuglene..

Godt tips! Vi maatte i tillegg lokke med mat..

June og Barney

Vi startet ganske sent paa dagen saa vi rakk bare a kjoere halvveis til Hana, men vi er jo paa ferie saa vi unnskylder oss ikke for det . Dagen etter tok vi en tur til turtle beach i Makena soer for Kihei, vi fikk igjen oppleve skilpadder paa naert hold, denne gang tre svaere dyr midt i middagen. De var der i sikkert tre timer og spiste skilpaddemat fra noen store steiner akkurat der hvor boelgene var stoerst. 

Etter et hotell med stjerner, er det vanskelig aa gjoere et godt inntrykk for et hostel, saa Rainbow’s End Surf Hostel hoppet virkelig etter Wirkola, men det er vel ikke saa mye aa forlange at taket er tett! Heldigvis skulle vi opp klokken tre om natten uansett, saa at Espen vaakner 10 minutter foer klokken ringer av at vann drypper fra taket gjorde faktisk ingenting. Hvorfor i all verden skulle vi opp klokken 3 om natten, midt i ferien? Jo, for aa kjoeere opp en 3055 meter hoey vulkan for aa see paa soloppgangen. Regnskuren som vekte espen burde kanskje vaert foerste hint, men utsikten fra toppen av Haleakala var laber. For ikke nevne at det var kaldt, ca 5 grader, vind og regn.  

Soloppgang fra 10 000 fot over havet, og midt i en sky

I det minste fikk vi kjoert opp det stedet i verden med kortest distanse og stoerst hoeydeforskjell:).

Siste dag i Pa’ia brukte vi til aa kite en siste gang, deretter, dvs i dag, dro vi med superferry tilbake til Oahu.

Espen kjoerer upwind for aa komme inn til stranden

Vi har naa akkurat kommet tilbake fra et solnedgangs cruise paa en catamaran lignende baat. Veldig koselig, god mat, og lett underholdning. 

solnedgang i havna utenfor waikiki beach

Vi naermer oss slutten av ferien, og har bare et par dager igjen paa Oahu. Vi faar see hva vi finner paa…

6. Reisebrev – Surfing USA

Halla folkens!

 

Vi sjekket ut av Manago Hotell for fem dager siden, og kjoerte tilbake til Hilo med kun et kort stopp paa South Point. Der var det ikke saa veldig spennende, men vi kan hvertfall skryte av aa ha vaert paa USA’s soerligste punkt:). Vi hadde egentlig tenkt aa stikke innom en groenn strand i naerheter, men fordi leiebilen ikke var helt rustet for veien til stranden slo vi det fra oss. Lurt viste det seg, for da vi leverte bilen et par timer senere, var hoeyre forhjul bokstavelig talt nedslitt. Jerntraader stakk ut av dekket! Hadde vi punktert saa langt ute, hadde vi faatt skikkelige problemer.  

Tilbake i Hilo hadde vi kun en natt paa Hilo Bay Hostel. Helt greit hostel, kun femti meter fra en kino som viste et par maaneder gamle filmer for kun en dollar! 

Paa flyturen fra Hilo til Kahului, Maui, satt vi ved siden av en skikkelig karakter. Han var ca 55 aar gammel, men stroedde fint om seg med surfe/kite-gloser likevel. ”Ah, you’re gonna go kiting dudes, that’s so awesome, man. It’s the only way to fly, man. Hang loose, totally dudes!”  Han hadde familie paa Big Island, men surfet ofte paa Maui, derfor hadde han en egen van staaende paa flyplassen med alt utstyret sitt. Som han selv proklamerte, saa falt bilen under kategorien Maui Cruiser: kjoept for under 500 dollar (hans kostet 400), og hadde aldri passert en EU-kontroll i Norge. Og det kan bekreftes, han plukket oss opp paa vei til stranda et par dager senere.

Her i Kahului bor vi ca en halvtimes gaatur unna Kite Beach, hvor vi naa akkurat har gjort ferdig ett tre-dagers kitekurs. Kurset har vaert baade morsomt og slitsomt, vi har begge kommet opp paa brettet, og vi har klart det nesten uten aa bli solbrent! Right on, man!

 

Active Sports sin van, og vaare instruktoerer

  

 

Slik ser altsaa Kite Beach ut!

Naa som kurset er ferdig, har vi igjen leid bil, og skal soerover paa Maui til Kihei. Planen er aa taa et dykk paa Molikini, et halvmaanekrater (ene siden har errodert bort) et stykke fra soervest kysten. Kanskje et vrakdykk, hvis vi faar tid. Vi har naa fremkalt bildene tatt med undervannskamera, og bildene ble saa som saa. Her er et utdrag! 

Espen svoemmer med rar fisk

Delfiner svoemmer som kjent raskt, derfor var det vanskelig aa faa gode bilder - dette var det beste!

Butterfly fish ved Two-step

Manta ray fra nattdykket

 

Espen svoemmer med skilpadde

Haaper alle fortsatt har en god sommer!

Espen og June

5. Reisebrev – Turn back time

I gaar sjekket vi inn paa Manago Hotell. Det var litt som aa gaa inn i en tidsmaskin – hotellet er over 90 aar gammelt, og har beholdt stilen siden det aapnet. Det er drevet av en familie, og en ansatt gjoer alle jobbene som er aa finne paa hotellet: staar i resepsjonen, lager mat, serverer mat, rydder og vasker. Det har sjarm, og ikke minst er det det billigste vi har betalt for et rom saa langt paa ferien – 36$ natta! Maten er ikke bare autentisk Hawaiisk, men ogsaa upaaklagelig.

Rosa skinnstoler, gul lampe og kommode med speil! Klassisk!

Grunnen til at vi bor paa dette hotellet i Captain Cook, er at omraadet har rykte paa seg for aa ha gode snorklesteder. Og det viser seg og stemme. I gaar  kjoerte vi ned en svingete vei til Kealakekua bay, hvor vi leide en toerkajakk og satt kursen mot Captain Cook monumentet. Captain Cook ‘oppdaget’ Hawaii i 1779, men kom ikke saa godt overens med de lokale. Han ble drept like i naerheten av der hvor monumentet er reist. Halvveis til monumentet, midt i viken, dukket det jammen meg opp en hel skokk med delfiner. De svoemmer inn i Kealakekua bay for aa sove og hvile. Men det saa ikke slik ut, med det showet de satt opp. Salto med skru er ikke noe vi vanligvis gjoer i soevne (eller hva, Mats?). Vi tok det i tur aa svoemme med de, det var ikke lett aa holde foelge, men vi fikk et par gode bilder med engangsundervannskameraet. Bildene er enda ikke fremkalt. Fremme ved monumentet snorklet vi i vann med 25 meter sikt, og de beste korallene vi har sett saa langt paa turen.

I dag moette vi veggen. Mange opplevelser og mye aktivitet den siste uka tar paa, vi sov 10 timer i natt, pluss to timers siesta midt paa dagen. Men det var ikke verre enn at vi rakk en tur til Pu’uhonua O Honaunau National Historical Park (en tier til den som klarer aa lese det rett foerste gangen) – som er en historisk park, lagt til det som en gang har vaert en slags flyktningleir. Pu’uhonua O Honaunau  betyr rett og slett sted for flyktninger paa Honaunau. Parken har en del modeller som viser hvordan de trodde det saa ut da flyktningeleiren var i bruk. De som saa paa kongen, eller gikk i hans fotspor, ble drept paa stedet fordi de broet kapu (tabu), og forstyrret hans mana (makt/power). Hvis noen klarte unngaa aa bli drept, kunne man starte paa nytt ved aa roemme til Pu’uhonua. En slags tvibit. Der ble man renset av prestene, og kunne komme tilbake som om ingenting hadde skjedd.

Tempel i 1:2 stoerrelse

I hytta til hoeyre ligger bein fra 27 konger. Mye mana altsaa..

Parken er ogsaa hvilested for den groenne havskilpadden.

Sove litt...

..spise litt

Ved siden av parken (et steinkast av June, faktisk), ligger two-step. Navnet har det faatt pga av lava som har formet en slags to-trinnstrapp hvor man lett kan entre vannet. Her finner man ogsaa skikkelig bra koraller, og undervannsliv. Av ting vi ikke hadde sett foer, saa vi en svaer gul aal (av typen den onde aalen i den lille havfruen). 

I morgen skal vi tilbake til Hilo, for aa levere bilen. Tirsdag morgen flyr vi til neste oey – Maui!

Som noen kanskje har lagt merke til, vi har naa faatt opp bilder paa bloggen. Se tidligere blogg poster for flere bilder. Vi maatte altsaa paa et nitti aar gammelt hotell for aa finne en pc som hadde USB port.

Vi sees!

4. Reisebrev – Under the sea

Onsdagsmorgen sjekket vi ut fra Arnotts lodge og inn hos Blue Hawaiian (helikopterselskapet). Ingen av oss har flydd i helikopter foer, saa vi var ganske spente (noen med hoeydeskrekk, kanskje litt mer enn andre). Den totalt 50 minutters lange turen tok oss over flere fossefall paa vei til hovedattraksjonene Pu’u O’o, et utblaasningpunkt for vulkanen Kilauea, og der lavaen renner ut i havet forbi restene av en by som maatte gi tapt for den rennende lavaen. Kilauea er en lukket vulkan, det vil si den har ikke en tradisjonell vulkantopp som fra tid til annen eksploderer, men fungerer mer som et stearinlys, hvor lava sakte siver ut. Noen ganger kan lavaen bygge seg opp, og lage en slags straale paa noen titalls meter, noe som skjedde for en uke siden, uheldigvis for oss sluttet den to dager foer vi tok denne helikopterturen . Men aa fly over Pu’u O’o var verdt turen i seg selv! Vi har det paa film..

Helikopteret som vi floey med

Lava flyter i lava tube sett fra helikopter

Hus til salgs, kort vei til lysloeypa, ny hver kveld!!

Naar lavaen treffer vannet blir det naturlig nok litt damp, bildet er det samme som nattbildene vi tok kvelden foer

Paa vei til Ironmans (triatlon) hjemby Kailua-Kona, stoppet vi ved Waipi’o Black beach. Det er rett og slett en helt svart lavastrand, i bunnen av en j%&#$ig bratt dal – vi snakker 25-45 grader stigning. I motsetning til de fleste andre turistene som brukte SUV for aa komme seg opp og ned, tok vi beina fatt. Paa veien moette vi tre villhester, og en en milliard mygg. Pa vei opp moette vi to livsnytere av typen jente, 10 cm haar under armene, turban og gorillabein. De hadde reist i ti aar, bodd de siste tre maanedene paa en strand, og levde stort sett fra haand til munn. Kjempehyggelige mennesker – vi skysset dem inn til naermeste tettsted .

 

Svart sand strand i Waipi'o - Ja, vi gikk helt ned

Vi moette noen ville hester paa vei til den svarte stranden

Hmm, skal jeg ta med meg noe hjem kanskje..

Hallo alle sammen

I Kailua-Kona har vi sjekket inn paa et ekte Hotell! KJempedeilig at noen vasker og rydder rommet, det er til og med heis og TV som virker, og ikke minst et privat bad.. I gaar leide vi sykler og syklet ca 6 km ut til Kahalu’u Beach Park – der fikk vi krysset av enda et punkt paa sjekklista – havskilpadder! Vi svoemte med frittgaaende havskilpadder, vi tok til og med bilder. Det var en helt fantastisk opplevelse, vi saa enda noen til typer fisker som vi ikke fikk sett i Hanauma bay, f.eks Moorish Idol. (han med arret i akvariet i Finding Nemo). I gaar kveld hadde vi booket et nattdykk med Rokker (Manta ray) i Keauhou Bay. Vi saa en Rokke, en hunn-rokke med vingespenn paa 2,3 meter som het Reese. Dykket gikk fint, men det var en del stroem som gjorde det vanskelig aa holde seg paa et sted.

Hvis noen lurer paa hvordan vaeret er her paa den store oeya, saa er det faktisk overskyet mesteparten av tiden. Det er rundt 30 grader, det regner kun om natta, og det at det er overskyet gjor det hele ganske behagelig. Grunnen til at det er overskyet er at Kilahuea spyr ut lava i vannet, og det skaper en del vanndamp, men ogsaa Pu’u O’o gjoer sin del av jobben. Vi blir hvertfall ikke solbrente!

I dag har vi planleggingsdag. Vi skal kjoere til en strand i naerheten, og ogsaa dra paa kino med Ryan og Mallory som jobber i en butikk ved siden av hotellet. Premieren av The Dark Night paa en ekte amerikansk kino blir nok en opplevelse i seg selv.

Helt til slutt, tusen takk for kommentarer, inspirerende aa vite at noen faktisk leser:).

3. Reisebrev – Remember Pearl Harbor

Mandag hadde vi en kjempefin tur til Pearl Harbor. Vi fikk tatt oss en tur om bord USS Bowfin, en ubåt brukt av Amerikanerne på forskjellige tokt det siste halve århundret,  med plass til ca 35 mann. Ubåten ser ikke egentlig ut som en ubåt når den ligger i havoverflaten, men det var også der den tilbragte mest tid, og også der den var raskest. Litt fakta på bordet der:). De hadde samlet flere attraksjoner på samme område, så vi fikk også med oss USS Missouri. USS Missouri er et krigsskip, som ligger fortøyd i Pearl Harbor, ved siden av søsterskipet USS Arizona, som ble senket av Japanerne 7. desember 1941. De symboliserer starten og slutten av 2. verdenskrig for Amerikanerne. Krigsskipet var enormt, og kunne lose 2700 menn, og her kunne vi kommet med enda flere fakta – vi fikk nemlig en guidet tur av en gammel krigshelt, men det skal vi spare dere for. Utrolig interessant, og spennende var det hvertfall!

USS Bowfin fra land

Inngangen til Batteship Missouri

Kanoner på dekk av USS Missouri, dekket er teak for at det ikke skal bli glatt og varmt i henholdsvis regn og sol

Da Japan og deres allierte overga seg og avsluttet 2. verdenkrig ble overgivelsesavtalen signert på dekket til USS Missouri

Mandagskveld fløy vi videre til Big Island (selve Hawai’i). Vi sjekket inn på et sjarmerende, småslitt, annerledes hotell som de selv kaller seg. Herfra har vi booket leiebil, og i går tok vi jomfruturen i dodger’n til Akaka falls.  Akaka falls (stort fossefall på rett under 200 meter) er en liten spasertur unna en parkeringsplass i naturrike omgivelser. Tjukk jungel av planter som egentlig ikke naturlig tilhører øya. Fantastisk, vi kan vise dere bilder og film når vi kommer hjem.

Litt usikker på hva denne blomsten egentlig heter, men vi fant den på vei til Akaka falls.

Akaka falls fra turist-utsiktspunktet

Ettermiddagen og kvelden ble brukt til en guidet tur i den nasjonale vulkanparken. På vei til parken stoppet vi på en fabrikk som foredler makademianoetter, Hawai’is spesialitet:). Vi stoppet bare for a få gratisprøver, snill guide! Guiden vår Kieko er en lokal Hawaiianer, med usedvanlig godt humør, og kjempetakknemlig for alla malahinos (førstegangs-besøkende til Hawai’i) som stikker innom. Han fortalte oss alt mulig om det meste relatert til øya. Vi besøkte en lavatube, en slags underjordisk tunell en gang formet av rennende lava. Vi så også på Krateret til selve vulkanen Kilauea som sist hadde utbrudd i 1991. Det siver enda vanndamp og svovel fra krateret, som ser ut som det kunne vaert på månen. Når skumringen kom ble vi med på vandringen med hundrevis av andre mennesker til der hvor lava fra Kilauea renner/spruter ut i havet. Det var en utrolig spesiell opplevelse og verdt hele turen til Hawai’i alene.

En gang rant det flytende lava her...

Pu'u O'o ventilerer og lava renner ut i vannet

Live lava på kvelden...trenger vi si mer?Lava siver ut av vulkanen og nedover åssiden

Ganske fornoeyd med dette bildet..

I dag skal vi se hele herligheten ovenfra, vi har nemlig booket en 50 minutters helikoptertur med Blue Hawaiian – www.bluehawaiian.com. Etter turen kjører vi videre til vestsiden av øya for dykking og mer moro.

Hang loose!

2. Reisebrev – Blue Hawaii

24 timer på et fly er dritlenge. Og enda litt til. Vi rakk fint å bytte fly både i Amsterdam og i Newark, vi fikk til og med bagasjen når vi kom frem. Alt vel! Vi ankom Waikiki lettere jetlagged og klarte så vidt å få i oss mat før vi krasjlandet i senga. Vi våknet ikke før sulten tok oss igjen, til vanlig middagstid, som er midt på natten her nede .

Etter 24 timers flytur - (tips: mye klær og briller på lang flytur)

Her i Honolulu er livet veldig greit, alt er tilrettelagt for turister, dermed kreves det ikke mye planlegging av oss. Første dagen leide vi oss skikkelige mountain bikes og syklet rundt restene av et vulkankrater kalt Diamond Head. Vi fikk oss en skikkelig amerikansk fjelltur opp til toppen av krateret, dvs en spasertur på betongbelagt sti, tilrettelagt for gud og hvermann, (300 moh, startet på 150 moh), hvor man at på til fikk kjøpt diplom for god innsats når man kom frem . Ved inngang stod det selvfølgelig varselskilt for folk med dårlig helse om den ekstreme fjellturen i vente, men det forhindret ikke et par stykker fra å kollapse på toppen – de ble hentet ned med helikopter! Vi hørte også rykter om en som ikke kunne bli hentet dagen før pga vind, han ble bået ned av seks brannmenn i stedet..

1 times gange til toppen av Diamond Head og du møtes av denne utsikten

Stolte og ganske solbrente etter fjellturen syklet vi innom den årlige Koreanske festivalen på Hawai’i, og fikk med oss noen nasjonalsanger og litt matlukt fra bodene. Det var vel egentlig ikke så veldig interessant så vi leverte tilbake syklene og leide oss body boards i stedet. Body boards er brett man ligger på for a ‘fange’ bølgene i motsetning til surfebrett hvor man står. Dette viste seg å ikke være helt lett, spesielt når man ser de lokale lett slenge seg på selv den minste bølge, og at på til dra en 360 eller to. Det var utrolig gøy og veldig slitsomt.

I dag har vi vært på en dagstur til Hanauma Bay, som også er ett vulkankrater, bare i vannet. Det vil si at viken har en tilnærmet sirkelform. I tillegg til vann i viken, var den fylt til randen av koraller og fisk. Vi snorklet etter fisk til vi ble kalde, toerket og fikk varmen i oss før vi dro ut igjen. Vi fikk ikke sett havskilpadde her, men vi krysser fingrene for at de dukker opp et annet sted. Det vi fikk se var derimot butterfly fish, og hele samlingen fra Nemo. Vi skulle gjerne ramset opp navn på alle fiskene, men vi husker ikke – Hawaisk har bare 13 bokstaver og ord ligner fryktelig på hverandre etterhvert.

I morgen håper vi å rekke innom Pearl Harbour før turen går videre til den store øya, selveste Hawai’i!

1. Reisebrev – start me up!

Da var det ut på tur igjen! Utfordringen med å finne et egnet reisemål i år var restriksjoner på tidsrom -  innenfor grensene til fellesferien, men samtidig også å finne et sted for en opplevelsesrik aktivitetsferie. Fra i fjor har jeg og Espen et havlferdig kite-kurs, så hvorfor ikke ikke dra til kite-surfingens hjemland. Turen går til Hawaii!

Når målet er bestemt er det bare å begynne å forberede seg. Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til en ferie, så her er det mye som er gjort: USA-vennlig pass, internasjonalt førerkort, dykkerlappen, bøker om Hawaii, bøker med handling i Hawaii, ny ryggsekk, små flasker av alt fra shampoo til myggspray, ny toalettmappe, nytt filmkamera, badedrakt, skikkelige sko, og ikke minst snorkel og dykkermaske. I tillegg må man jo komme i stemning så da har jeg lest bøkene om eller med handling i Hawaii, i tillegg til lokal aviser, og sett en drøss med filmer om eller med handling i Hawaii – alt fra Tora! Tora! Tora! til Lilo & Stitch.

Når man har spist, tenkt, drømt og levd med Hawaii svømmende et sted sentralt i hjernebarken i tilnærmet 6 måneder er det ikke til å unngå at man plukker opp litt fakta. Følgende er et lite utdrag:

• Alle som bor på Hawaii er en minoritet
• Den levende vulkanen Kilauea på Hawaii (The big Island) har spydd ut lava kontinuerlig siden 1983(!)
• Det er bare 13 bokstaver i det Hawaiiske alfabetet
• Aloha betyr både hei, hadet og kjærlighet
• Mahalo betyr ikke søppel selv om det står på alle søppelboksene i Hawaii, det betyr takk.
• Barack Obama blir ikke bare den første svarte presidenten, han er også den første fra Hawaii.

Det er 12 timers tidsforskjell mellom Norge og Hawaii, og det tar 24 timer å fly dit, og akkurat nå er jeg godt i gang med å snu døgnet. Om to timer kommer taxien og henter oss, og om ytterligere to timer er jeg på vei til Hawaii via Sciphol og Newark.

Aloha!