24 timer på et fly er dritlenge. Og enda litt til. Vi rakk fint å bytte fly både i Amsterdam og i Newark, vi fikk til og med bagasjen når vi kom frem. Alt vel! Vi ankom Waikiki lettere jetlagged og klarte så vidt å få i oss mat før vi krasjlandet i senga. Vi våknet ikke før sulten tok oss igjen, til vanlig middagstid, som er midt på natten her nede .

Etter 24 timers flytur - (tips: mye klær og briller på lang flytur)

Her i Honolulu er livet veldig greit, alt er tilrettelagt for turister, dermed kreves det ikke mye planlegging av oss. Første dagen leide vi oss skikkelige mountain bikes og syklet rundt restene av et vulkankrater kalt Diamond Head. Vi fikk oss en skikkelig amerikansk fjelltur opp til toppen av krateret, dvs en spasertur på betongbelagt sti, tilrettelagt for gud og hvermann, (300 moh, startet på 150 moh), hvor man at på til fikk kjøpt diplom for god innsats når man kom frem . Ved inngang stod det selvfølgelig varselskilt for folk med dårlig helse om den ekstreme fjellturen i vente, men det forhindret ikke et par stykker fra å kollapse på toppen – de ble hentet ned med helikopter! Vi hørte også rykter om en som ikke kunne bli hentet dagen før pga vind, han ble bået ned av seks brannmenn i stedet..

1 times gange til toppen av Diamond Head og du møtes av denne utsikten

Stolte og ganske solbrente etter fjellturen syklet vi innom den årlige Koreanske festivalen på Hawai’i, og fikk med oss noen nasjonalsanger og litt matlukt fra bodene. Det var vel egentlig ikke så veldig interessant så vi leverte tilbake syklene og leide oss body boards i stedet. Body boards er brett man ligger på for a ‘fange’ bølgene i motsetning til surfebrett hvor man står. Dette viste seg å ikke være helt lett, spesielt når man ser de lokale lett slenge seg på selv den minste bølge, og at på til dra en 360 eller to. Det var utrolig gøy og veldig slitsomt.

I dag har vi vært på en dagstur til Hanauma Bay, som også er ett vulkankrater, bare i vannet. Det vil si at viken har en tilnærmet sirkelform. I tillegg til vann i viken, var den fylt til randen av koraller og fisk. Vi snorklet etter fisk til vi ble kalde, toerket og fikk varmen i oss før vi dro ut igjen. Vi fikk ikke sett havskilpadde her, men vi krysser fingrene for at de dukker opp et annet sted. Det vi fikk se var derimot butterfly fish, og hele samlingen fra Nemo. Vi skulle gjerne ramset opp navn på alle fiskene, men vi husker ikke – Hawaisk har bare 13 bokstaver og ord ligner fryktelig på hverandre etterhvert.

I morgen håper vi å rekke innom Pearl Harbour før turen går videre til den store øya, selveste Hawai’i!