Publisert av: juneih | 1 desember, 2009

6. Reisebrev – Enter Sandman

Tilbake til sivilisasjonen setter vi naa ekstra pris paa ‘luksus’-fasiliteter som dusj, dass og mobildekning. I gaar avsluttet vi kapitlet Fraser Island med en velfortjent kattevask. Ikke at det virket – Fraser Island er en sandøy, og aa bo, se, gaa, kjøre og sove i et landskap med bare sand hvor det ikke har regnet paa flere maaneder setter sine spor. Sand ligger i alle mulige kriker og kroker – det er mulig vi maa vente til det slites bort:).

Sanden fra Fraser Island har kommet med vinden fra det Australske kontinentet, og det sies at øya enda vokser. Dette betyr ikke at Fraser ser ut som Sahara mitt i havet, det finnes vegetasjon, regnskog og dyreliv – men alt paa et grunnlag av sand. Det er altsaa denne øya vi har campet paa i tre dager og to netter.

Fredag, kvelden før avreise, ble vi delt opp i to grupper og forberedt grundig paa strabasene foran oss. Dvs, de satt paa en DVD produsert av myndighetene i staten Queensland. DVD-en forklarte tommelfingerregler om hva som var lov, ikke lov, og generell folkeskikk paa Fraser Island. Vi ble ogsaa kjent med gruppa, 3 fra UK, 2 franske jenter, 2 tyskere, en amerikaner og en canadier. Lett blanding altsaa.

Limosinen er klar!

Limosinen er klar!

Vi startet avreisen med første møte med vaart transportmiddel – en noe slitt Toyota Landcruiser. Det var egentlig et under at den ikke saa verre ut naar man tenker paa det i ettertid, men der og da saa den veldig slitt ut. Kudos til Toyota, for de bilene faar hard medfart. Vi pakket bilen med alt av nødvendig utstyr for aa overleve i 3 dager, inkludert forhaandsbestemt mat. Alt utstyret ble tjoret fast paa taket siden bilen innvendig skulle huse 11 stk.

Før vi fikk stikke avgaarde paa egenhaand, fikk de 8 som hadde meldt seg som mulige sjaafører et krasjkurs i hvordan man haandterer en ikke-datastyrt 4-hjulsdreven bil. Kurset var en mekaniker som pekte paa den ekstra spaken og bryterne paa fremhjulene, estimert tidsbruk – 3 minutter.  Alle følte seg utlaerte og klare til et fantastisk sandeventyr – 10 minutter senere sto vi fast i løs, glovarm sand mens tiden til vaar transport over til Fraser Island var i ferd med aa løpe ut. Det var ikke noe vei ned til ferga, den parkerte midt paa stranda – dette er mest sannsynlig med viten og vilje. Klarer du aa komme deg paa ferga, saa kommer du deg rundt paa Fraser. Vi fant raskt ut at det lureste var aa reversere bakover noen meter, og deretter full gass fremover – vi var paa vei!

Utleierne av bilen, hadde mange regler for aa sikre at baade bilen og vi kom tilbake slik vi forlot verkstedet. Gjennom tidene har det skjedd en del ulykker, og gatt med en del biler, alle relatert til uforsiktighet, aggresivitet og dumdristighet. Gjorde vi noe galt, og de oppdaget det, som f.eks aa kjøre i saltvann, eller ødelegge clutchen ville vi faa bot. Alle deltagerne var backpackere, saa bot er nok den mest virkningsfulle og effektive skremselspropagandaen de kunne brukt. Vi fulgte planen til punkt og prikke: vi kjørte kun der vi fikk lov og innenfor tidevannsrestriksjonene.

Vaar første destinasjon paa øya gikk via innland og strand til Eurong.  Strand var problemfritt, innland mye verre. Eurong er virkelig staden der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Eurong er 200 meter asfalt, en bensinpumpe og en suvernir- og matbutikk.

Veien videre fra Eurong tok oss til den berømte Lake McKenzie. Vi vet ikke helt om det kvalifiserer til vei, det var en sti av 30 cm dyp og tørr strandsand i bredden av en bil. Det ble en del ikke planlagte skyvestopp, solbriller og slippers forsvant lett i sanden, og noen hull var saa dype at vi et par steder enten baannet demperne eller var sikre paa at vi skulle kantre. I følge bilen bak, var vi paa et tidspunkt faktisk paa to hjul! Vi var heller ikke alene om aa slite. Siden vi var to grupper som kjørte i følge, var det til god hjelp for en del familier med fancy 4wd og camping tilhenger aa faa 22 ungdom til a dytte. Tauing er nemlig nyttesløst. Oppi alt dette ble vi stadig forbikjørt av busser – ja du leste riktig – busser. Ikke noe vanlig 20 buss i oslo, men det er fremdeles uforstaaelig at disse kom seg frem. Helt uforstaaelig.

Lake McKenzie

Lake McKenzie

Lake McKenzie er en krystallklar ferskvannsinnsjø paa toppen av Fraser Island. Vannet var saa klart som i et svømmebasseng, godt hjulpet av silica i stedet for sand. Og vi som trodde dette kun fantes paa Whitsundays?

Etter dagens harde kamp mot sand, var det greit aa faa roet seg ned paa campingplassen  Central Station. Her ble det tilberedt gourmetmat i form av hamburger. Vi fikk høre at det var Dingoer overalt, saa vi maatte sørge for at alle mat var innelaast, og aldri gaa noen sted alene.

mmm hamburger

mmm hamburger

Da vi kom til Australia saa vi ganske tidlig t-skjorter, caps og andre turisteffekter med paaskriften «slap the goon». I løpet av denne kvelden ble uttrykket gjennomlevd og godt innarbeidet av noen av gruppemedlemmene om er i ferd med aa drikke seg gjennom Australia. Goon er partyordet for pappvin, bare uten pappen. Posen ligger paa bordet slik at alle kan forsyne seg, og innimellom har de fulleste det gøy med aa daske litt paa den.  «Slap the goon», altsaa.

Sandddynen som er i ferd med aa sluke Lake Wabby

Sandddynen som er i ferd med aa sluke Lake Wabby

Vi var paa hjul i 8-tiden dagen etter, og fortsatte ferden til Lake Wabby. Dette er en ny innsjø, ikke saa klar som McKenzie, men mye dypere og dessverre i ferd med aa bli spist opp av en sanddyne. Pga tidevann fikk vi bare kjøre paa stranda til kl 14 denne dagen, saa det ble tidlig satt opp camp i Dundabara ganske langt nord paa Fraser, og i gaaavstand til vannkanten.

Etter en fin nuddelmiddag, var det noen som kom paa det geniale forslaget aa dra paa dingojakt, vi hadde jo enda ikke sett noen. Mørket hadde senket seg, saa vi tok med lykter, men vi ga opp raskt da vi nesten traakket paa en slange. Vi saa aldri noen dingoer. Synd, men slik er det med ville dyr.

Motorveien fra Indian Head

Motorveien fra Indian Head

Mesteparen av dag 3 gikk bort til kjøring, men vi rakk allikevel aa faa med oss en liten høyde kalt Indian head hvor vi fikk sett havet ovenfra. Dermed spottet vi raskt ting som er vanskelig aa faa med seg fra strandkanten, som en flokk delfiner, og en enslig rokke. I tillegg stoppet vi for aa se paa et skipsvrak.

Hele og fine tilbake paa verkstedet, kunne vi levere fra oss en bil full av sand, akkurat som oss, men uten nye skader. Ingen skader, ingen bot, no worries.

Indian Head, legg merke til bussen til venstre i bildet...

Indian Head, legg merke til bussen til venstre i bildet...

Vi hadde en ekstra dag paa Rainbow beach pga manglende bussavganger, noe som egentlig var greit – da fikk vi tid til aa erstatte alt som gikk tapt i sanden, samt pleiet vaare saar baade paa og under beina. I tillegg fikk vi klemt inn en liten fergetur med delfinmating i dag tidlig før bussen gikk videre.

For tiden sitter vi paa en internettkafe i Noosa og ser paa at regnet bøtter ned. I morgen drar vi til Australia zoo og deretter sjekker vi inn paa Penthouse Ekvang i Brisbane for et par dager.

Vi vet at det naermer seg jul, men her er det lite som minner om julestemning. Vi sang et par julesanger i landcruisern da vi oppdaget at det snart var desember, og i dag skal de tenne palmetreet her i Noosa. God jul’a!

Til slutt, takk for alle kommentarer! Helt utrolig at saa mange leser det vi skriver :)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: